Noen mennesker er så tydelige i sin tale. Lette å forholde seg til, ukompliserte. Man vet hvor man har dem, og stoler på at det de sier stemmer med hva de gjør.
Samsvar mellom ord og handling.

Selv enkelte skravlekopper fremstår med en tydelighet som gir troverdighet.

Hva har de til felles, disse menneskene? Integritet. De får gjennomslag for sine forslag, blir hørt og blir lyttet til.

Det er sjargongen de bruker: Sjenerende eller sjarmerende?

Hva er det de sier, som gjør dem så troverdige? -Det de ikke sier.
Sjargongen deres er blottet for fyllord og fluktargumentasjon.
Vi andre vil og kan. Vi skal prøve. Vi tror ihvertfall det. Forsåvidt.

Det gjelder å kutte alle kanskje-ordene. De fleste av oss har spekket språket vårt med slike forbehold.
Vi helgarderer, er vage. Og oppfattes slik.
Når vi bestemmer oss for å rense bort fyllordene ser vi raskt hvor mye språklig ugress vi har dyrket.
Prøv (!) selv.
Et prøvevil eller skal er en trygg måte å kommunisere på. Vi unngår løfter.
Og vi skaper oss, oftest ubevisst, et omdømme som utydelige og i verste fall upålitelige.
Hvem vil være en slik kanskjeperson? En som det er vanskelig å forholde seg til, være seg som kollega, venn eller familiemedlem?

Mange er dem som mener jeg må være stresset, med aktiv jobb som selvstendig næringsdrivende kombinert med små barn. Jeg er ikke stresset, selv om andre stresser på mine vegne, fordi jeg er…

Tydelig i min kommunikasjon
Jeg er bare travel en viss andel av døgnet. Grensene er tydelige. Så langt jeg kan gir jeg klar beskjed om hva som kan forventes av meg. Og hva jeg ikke kan levere akkurat nå, i år – eller ikke i det hele tatt.

Så langt jeg makter, har jeg kuttet ut prøve, kan, kanskje, vil, muligens, forsåvidt… når konteksten er gjøremål og planer som involverer andres tid eller forventninger.

Nøkkelen er å kutte ned på noen uvaner, lære seg…

Teknikker som virker:
1. Snakke og tenke i presens
2. Unngå ja, men…
3. Lære seg å si nei.
4. Unngå fluktargumentasjon
5. Og selvsagt: Unngå fyllordene

1. Snakke og tenke i presens

Det viser seg at mennesker som tenker og snakker i presens, raskere når sine mål enn dem som bruker futurum. Futurum gir rom for tvil. Hjernen tar en omvei, ser en fleksibilitet i utsagnet.

Vi omtaler flytider og andre rutetider i presens: Flyet går klokken.. Fordi det er en etablert sannhet. -Med modifikasjoner, bør jeg kanskje legge til…?

Det engelske språket viser tydelig denne forskjellen, hvor man ofte bruker presens om en handling som skal skje i fremtiden: I’m starting as a manager next week. (vs I will start as a manager next week). Dette er grammatisk mulig i vårt norske språk også, men brukes i langt mindre grad.

 

2. Unngå ja, men…

Har du noen gang hørt et ja, men…som blir  et ja?
Når vi hører vår kollega svare med jamen… ja, da kobler vi ut. Vi lytter ikke ferdig, vi vet jo konklusjonen.

Danskene har skjønt det. Der får man en blid stemme, som sier ja, men det skal vi da fikse. Et slikt svar på dansk, gjør det lett å være norsk. Der, i Danmark. Befinner vi oss derimot i nærheten av en nordmann, betyrja, men… garantert et nei.
Vi strør om oss med avslag, innvendinger og forbehold, pakket inn i et forslitt uttrykk.
Medisin til ja, men’eren: Folk flest ramler av resten av ditt budskap, idét du har sagt ja, men
Bevisst eller ubevisst – vi vet alle at et slikt svar ender i et nei. Dermed raser tankene videre, vi skifter fokus.

Ved å unngå det forslitte uttrykket, får du venner, familie og kollegaer til å lytte mer til hva du har å si.
Dersom du har behov for å svare ja, selv når konklusjonen er nei; bruk ja, og. Da oppnår du større gehør. Får større integritet, og kan kort forklare ditt nei.

Motsetningen til dette klare språket er blitt kraftig harselert med, og kjente personer blir gjerne parodiert for sin vaghet. En artist, hvis navn ikke nevnes her, har sjelden gitt oss aha-opplevelser når han uttaler seg…

3. Lære seg kunsten å si nei
Nei er en god nyhet, i motsetning til det meget utbredte ja, men….

Nei frigir tid og mental kapasitet. Hos både deg og den du sier nei til. Det er konkret, lett å forholde seg til. Ser jeg kan skrive en hel bloggpost om hvert punkt her. Gir foreløpig en smørbrødliste med…

Mine egne, gyldne neivettregler

  • Si nei med en god tone og hyggelig mimikk.
  • Begrunne ditt svar. Kort og konsist. Unngå å utbrodere, da mister du troverdighet. Det blir lett å undres om du bortforklarer, ikke er ærlig. Spesielt vi kvinner har en lei tendens til å forklare istykker troverdigheten vår.
  • Tilby alltid et alternativ! Dette er en nærmest ufravikelig praksis hos meg:

Når takker nei til en jobbforespørsel, anbefaler jeg en kollega/annet firma/anne tidspunkt.
Når takker nei til invitasjon privat/i jobbsammenheng:  Foreslår annet møtetidspunkt, inviterer tilbake eller foreslår noen som er mer relevante for settingen.
Når sier nei til å påta meg ansvar, verv, arbeidsoppgave: Foreslår noen som kan ha kapasitet, eller foreslår et alternativ jeg kan tilby. Som passer meg bedre.

Harvard Business Review har mange råd på veien mot en tydelig og vennlig nei. Les How I learned to say no. 

4. Unngå fluktargumentasjon

Vi skylder ofte på omstendighetene rundt oss. Kollegaen som ikke har levert etter avtale. Bussen som kom for sent. Været som forhindret oss.
Kanskje skylder vi på omstendighetene med rette. Kanskje er det faktabasert informasjon vi gjengir, når vi forteller om vår elendige kollega. Men det vet ikke mottakeren, vår samtalepartner.
Så ofte du kan: Dropp den delen av forklaringen hvor du må gi omstendighetene skylden. Ta din del av ansvaret, og si minst mulig om resten. Slik vokser tillit til ditt budskap fra dem du vanligvis kommuniserer med.

5. Og selvsagt: Fjerne fyllordene.
Dersom fyllord á la det jeg beskrev i første del av denne artikkelen reduseres, øker din troverdighet: Kuttekanskje-ordene.

Litt motivasjon på veien
Å endre slike språklige vaner som jeg har beskrevet i denne bloggposten, tar kun noen få uker. Det forutsetter selvsagt at du har fokus og et klart mål om hvilke ord som skal bort. Og at du trener på det mot en gitt dato.

Klarer du å kutte uvanene, blir det lettere å presentere et spisset budskap med mye innhold.

Denne bloggposten er tidligere publisert 23. oktober 2011 på www.CecilieTS.no/blogg

 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.